Samsoving

Når sønnen min var liten så sov han ofte i senga til meg og pappaen. Jeg var selv en som kom snikede inn til mamma og pappa om natten, og selvfølgelig fikk barnet mitt gjøre det samme. Dette resulterte i at jeg ble ganske vant til å sove på liten plass, for en liten kropp kan ta overraskende stor plass. Jeg ble også vant til å få en hånd eller hæl i ansiktet. Det jeg ikke ble vant til var å våkne av varm pust i ansiktet som stinket morgenånde. Men ble ganske god til å holde pusten, for avsenderen var jo den nydeligste jeg visste.

Det viser seg at denne erfaringen kommer med, for gutten til mor skal selvsagt ligge i senga. 
Når han kom til oss så tok han ikke så mye plass, og selvsagt skulle han ha den tryggheten som kroppsvarme gir.

Og det var jo så søtt!
Føles ikke like søtt når han nå vil ligge i skje.

Og for ikke å snakke om hvor varmt det blir.
Han starter natta med å krølle seg sammen i et hjørne av senga, men det varer ikke lenge før han breier seg ut.



 

Og noen ganger vet han ikke hva som er "riktig" vei å sove.



 

Men når dette er synet som møter deg når du åpner øya om morgenen, da er det på tide å stå opp!



 

 




 

I min fars fotspor

Det året faren min fylte 50 var det samme året jeg fylte 13.
Det var så flaut, tenk at jeg hadde en så gammel far. Lykken var å ha en mor som var 10 år yngre, selv om 40 også var kjempegammelt, sånn at det var håp for meg.

En ting var at pappa var 50, men måtte han være så akterutseilt, umoderne og så gammeldags?  Han hørte bare på musikk som lå flere tiår tilbake og han var bare ikke oppdatert. Det må sies at jeg på dette tidspunktet i livet var overbevist om at jeg var adoptert, jeg kunne ikke skjønne at kule meg hadde de to der til foreldre.

På bilturer var det ikke rom for annen musikk enn den pappa hadde i en kassettkoffert under passasjersetet. Samlingen bestod av mye trekkspill og gammeldans. Freddy Kristoffersen og Arnt Haugen var visst stas. Arnt Haugen var han som spilte trekkspill i "Husker du". Programmet som ble ledet av Odd Grythe og hvor Ivar Ruste var fast sanger. Tenk at jeg husker dette fortsatt! Er vel bare broren min som skjønner hva jeg prater om.

Rosinen i pølsa var kassetten "Løvebakken Smiler". Det var et opptak fra noe nyttårsunderholdning som hadde gått på tv, mest kjent for at Elisabeth Grannemann satte seg på fanget til Kåre Willoch, eller muligens det var motsatt.

På denne tiden så var Spellemannsprisen den stor festen for musikkmiljøet i Norge, kun den.
Det var så irriterende, for ved nesten samtlige, litt moderne kategorier satt pappa og himlet med øynene, mens han ristet på hodet og sa: "Har jeg aldri hørt om!"
Så flaut!! Ikke hørt om Drama!! Muffe og Gækki! Eller A-ha, hva med de?! Og han brydde seg ikke, seriøst!!

Og her sitter jeg, bare noen år før jeg selv runder de 50. Jeg spiller også musikk som ligger flere tiår tilbake, om ikke Drama, så hender det at A-ha får fylle ørene mine med noen toner. Jeg har prøvd å modernisere meg, lastet ned spillelister på Spotify med sommerens hits, men det fenger liksom ikke. 
Under spellemannsprisen er det masse jeg aldri har hørt om, og Dagny det er navnet til svigermor og ikke noe mer!

 

#spellemann #musikk #far #datter #50 #13

Mitt 22. juli



 

6 år har gått.

6 år siden Norge ble rystet inn i grunnvollene for deretter å stå stille.

6 år siden arbeidsplassen min ble bombet sønder og sammen. 
6 år siden mitt ungdomsparadis ble åsted for et av norgeshistorien største massakre.

Jeg hadde heldigvis fri denne dagen så jeg slapp unna bomben, og AUFs sommerleir var jeg blitt alt for gammel til å e delta på.

Jeg hadde et nært forhold til Utøya i min ungdom. Foruten for leirer, kurs og dugnader så jobbet bestevenninna mi der en periode og da var jeg mye på besøk. Når jeg var 19 traff jeg faren til barnet mitt og også han jobbet der, og i mange år var Utøya en stor del av livet vårt.

22. juli ble den dagen jeg så venner stå i sjokk utenfor byggene i regjeringskvartalet, glade for å overleve. Det var også den dagen medlemmer av det store fellesskapet, regjeringskvartalet, døde på jobb. Og noen døde fordi de bare var på feil sted til feil tid.

22. juli ble den dagen jeg opplevde at venner fra AUFtiden fryktet for barna sine som var på sommerleir. Noen kom seg i sikkerhet ved å legge på svøm, andre hadde barn som fikk gjemt seg på øya. Andre igjen opplevde at barna var skadet for livet, og noen opplevde å ikke få barnet sitt tilbake i live.

22. juli ble den dagen jeg opplevde å miste en venninne til ondskapen.

22. juli ble den dagen hvor alt jeg trodde på ble angrepet.

Norge samlet seg i dagene etter angrepet og veldig mange av oss gikk i rosetog. Ondskapen skulle bekjempes med kjærlighet, og jeg bestemte meg for at troen på mennesket skulle ingen ta fra meg.

Noen ganger holder det hardt. Jeg blir stadig overrasket over ondskapen som lever i folk, men hver gang gjør jeg et aktivt valg. Jeg skal ikke fylles av hat og redsel! Jeg skal ikke la meg styre av de onde kreftene. For mange virker det sikkert veldig naivt, men det er et valg jeg gjør. Jeg skal ikke skremmes til å fylles med hat. Men som sagt, noen ganger holder det hardt. Da går jeg noen runder med meg selv, og går igjennom hvem jeg er og hva jeg ønsker å stå for, for det er faktiskt et valg. Og noen ganger får man hjelp fra andre til å se "lyset". I går var jeg på konsert med Lillebjørn Nilsen og når han satte i gang allsang med "En himmel full av stjerner" som ble avløst av Pete Seegers "We shall overcome", da trillet tårene og jeg kunne møte dagen i dag med fornyet tro på mennesket<3

#22.juli #utøya #regjeringskvartalet #terror #lillebjørn #konsert

 

Slitsomt med ferie!

Fy søren så sliten jeg blir av å ha ferie!
Merker det ikke så godt mens det står på, men når jeg kommer hjem så forsvinner alt av krefter og jeg går inn i tåka.

Exhausted emoticon

Jeg har en diagnose som også innebefatter utmattelse, og da må det hviles både før og etter ferie.
Vi er ikke som andre vi med utmattelse, vi får ikke nødvendigvis energi av å feriere, selv om ferien er topp, så er det noe med det å være på farten og det å forholde seg til andre 24/7 som drar kreftene ut av en. Mentalt fylles det på, men fysisk så brytes det ned.

Til vanlig så styrer jeg dagene mine selv og da går det alltids rundt på et vis, men det skal ikke mer enn en skoleavslutning til så må det lades.
Samtidig så må man på ett eller annet vis prøve å leve så normalt som mulig, og da drar man på lang bilferie, da er det tur til fonøyelsespark og da legges det inn en mini storbyferie inni den andre ferien. Og jeg elsker det!
Etter ferien i fjor var jeg dårlig i 2,5 mnd, men det er faktisk verdt det. De 4 ukene hvor jeg later som og fortrenger alle signaler fra kroppen, hvor jeg er som alle andre (så godt det lar seg gjøre), den opplevelsen er så viktig så den smellen får jeg bare ta.

#ferie #sliten #utmattelse

 

 

Borte bra, men hjem til vovvsen er best :-)

Nå er vår nesten 500 mil lange ferd i Europa snart over. Vi er snart på Svinesund og da er det ikke så langt hjem til Spydeberg.

Vi har hatt en fin ferie med mange opplevelser, og fortsatt er ikke ferien ferdig. Mannen har skal ha seks uker sammenhengende i sommer, så vi har fortsatt fire uker igjen. Nå skal gutta slippe den onde stemor noen dager, før vi samles igjen og drar til fjells. Men først skal mannen og jeg ha noen dager hjemme, dra på Lillebjørn Nilsen konsert, og ikke minst få hjem vovvsen.

Han har vært hjemme sammen med sønnen min, med avlasting hos vovvsens bestevenn, og der skal vi hente han etterpå. Jeg har fått tilsendt bilder og film, og det skal bli så godt å få litt pelskos etter 18 dager borte fra han.

 



Tur i regnet! Når du er så slapp i leppa som han, så må siklet legges et annet sted :-)





#ferie #savn #vovvsen #hund

Hvorfor går det aldri min vei!!

Det gjomer ut i hotellrommet!


Angry Man


"Er det mulig! Kan det ikke gå min vei, for en gang skyld!"

Jeg snur meg mot han, mannen min. Han som er snill som dagen er lang og en nokså rolig fyr.
Nå ser jeg han er ganske så heit i toppen, og det komme ubekvemsord på løpende bånd.
Han er opptatt med pcen sin og lydene fra den gir meg en anelse om hva som er i gjære.

"Slapp av litt, er vel ikke noe å bli så sint for", sier jeg, vel vitende om at her er vi nokså uenig.
"Jeg er ikke sint, jeg blir bare så forbanna!" er svaret jeg får.
Jeg synes det blir litt vel mye drama, men han mener at han har mer enn god nok grunn til å reagere som han gjør.

Også kommer den setningen jeg har hørt uendelig mange ganger før: "Bare et mål i fra, et hersens mål fra premie!"
"Hvorfor kan det aldri gå min vei?!"

#tipping #frustrasjon #drama #mannen

Når blæra har fått PTSD og nekter å gi slipp

Feriemage er for mange et kjent fenomen, men jeg sliter mer med ferieblære 

Bottle of water

Når jeg har transportert meg og kroppen ned i varmen så skjer det ting. Jeg er alltid flink til å drikke mye vann, man skal da ikke dehydreres, men det er så utrolig lite som kommer ut igjen.
Jeg lurer på om blæra mi har PTSD, at den muligens husker en gang den hadde lite væske tilført, og at det har satt så dype spor som blir trigget i varmen.
I hvert fall er det sånn at blæra mi kobler inn en mellomlagring, og den blir som oftest lagt til anklene. Jeg drikker og drikker, og anklene hovner parallelt opp.
Jeg prøver å dempe angsten til blæra og svelger ned en vanndrivende, minimal effekt.Jeg legger meg med beina opp etter veggen, i håp om at vannet skal renne tilbake til blæra, men lite skjer. 

Anklene mine blir dobbelt så store, den ene blir så stor at den legger seg som en valke over sandalstroppen, ja, tilslutt er leggen og ankelen like tjukke, og det sier ganske mye for jeg er utstyrt med reale fotballegger.

På torsdag startet vi hjemturen, og heldigvis har vi en bil med et god AC-anlegg, så vi hadde temperatur som en norsk sommer i bilen, og etter en halvtime var jeg i gang.


girl sits in a toilet

Da måtte jeg på do, og det måtte jeg hver time gjennom Kroatia, Slovenia, Østerrike og Tjekkia. Jeg måtte opp flere ganger på natta, og når vi vandret gatelangs i Praha kjente jeg at blæra stadig ble fylt opp og jeg fikk bedre og bedre plass i sandalene. Ja, til og med buksa ble romsligere, puh! Så da var det ikke bare feriekiloene som gjorde at det strammet.

Vel, resten av sommeren skal tilbringes i Norge, så det er vel ingen overhengende fare for at dette skal skje igjen i år.
Men blæra må skjerpe seg!

#vann #ødem #tisse #varme #syden

Alene i Praha...

...det er vi virkelig ikke!



 

Og det er jo ikke så rart for Praha er en vakker by. Men for ei som sist besøkte Praha en helg i februar, for et halvt liv siden, så ble jeg litt tatt på senga over folkehavet. Ikke vet jeg hvordan Asia går rundt i disse ferietider, for med tanke på at alle europeiske byer blir besøkt, ja til og med McDonalds på Flå, så kan det ikke være nok folk igjen! Og med alle disse menneskene som er på cruise,som blir ledet rundt av et medlem av paraplygeriljan, ja, du vet disse som går først med en paraply eller en stang med tjafs på, for at folk skal finne sin saueflokk i myldret av saueflokker, så er det ikke rart havet stiger! Kommer du gående og havner motstrøms, så er det ikke godt og si hvor du ender til slutt.

I dag har vi vandret rundt etter mottoet: "If you can`t fight them, join them".
Så utstyrt med mobiler, kamera, videokamera, ryggsekk og kart, tok vi beina fatt og blandet oss med hordene.

 

#Praha #folksomt #turist 

 

Stoppet av politiet etter vill ferd gjennom Tjekkia!

 

Vel, det var vel å dra det litt langt, men vi ble vinket inn til veikanten av trafikkpolitiet.

Stop Police Sign

Vi kjørte fra Kroatia tidligere enn fuglene fiser, og skulle igjennom Slovenia og Østerrike før vi kom til Tjekkia.

Mannen og jeg byttet på å kjøre, eller kanskje jeg heller skal si at vi byttet på å sove:-)
Uansett, det gikk i godt driv og vi var fornøyde med framdriften.
Når vi bare var en times tid fra Praha, ble jeg plutselig forbikjørt av en hvit bil, og med et blinket det "Police" og "Stop" i bakruten til bilen.
Kjente jo at pulsen steg, og angret nok en gang på at jeg ikke hadde skaffet meg nytt førerkort, jeg bruker fortsatt det jeg hadde før jeg ble gift første gang, og har byttet navn 2 ganger etterpå.

Jeg kunne ikke helt skjønne hvorfor jeg ble stoppet, jeg var faktisk mer opprørt over at denne bilen kjørte over dobbel sperrelinje, før jeg skjønte hvem de var.
Var bare en ting å gjøre, sveive ned ruta, smile og slenge ut et muntert "Hello!"
Politimannen var en blid fyr og ba om førerkort og pass. Det var bare å stupe i det, og i mitt stille sinn tenkte jeg ut en "artig" forklaring på navnerotet.

Politimannen sa det var en trafikkontroll, og jeg trakk pusten dypt, måtte jo være forberedt på det meste, også en pusteprøve. Men han ville bare fortelle meg at jeg ikke hadde motorveioblat på frontruta til bilen. Jeg så på han, og jeg vedder på at et tommere blikk hadde ikke den mannen sett på lenge. Han spurte meg rett ut: "Aner du hva jeg prater om?". Jeg måtte bare innrømme at det gjorde jeg ikke, og da kom beskjeden om å komme ut av bilen og bli med han. "Ok" sa jeg, og så for meg at jeg ville bli lagt i jern og siden deportert.

Det viste seg at man må betale en avgift for å kjøre på motorveien i Tjekkia, ja han kunne informere meg om at det var samme regler i Østerrike også. Her hadde noen sovet i timen, dette hadde verken jeg eller mannen fått med oss, og jeg sto foran politimannen og kjente rødmen steg.
Han forklarte at han var offentlig tjenestemann og måtte ilegge meg en bot på 5000 koruna, i underkant av 2000 kroner, for dette var tross alt mitt ansvar. Jeg sa meg enig og gjorde meg klar til å betale, men først slang jeg ut en kommentar om at det var dumt de ikke stoppet oss før, for da var det mannen som kjørte. Politimannen og kollegaen lo litt av kommentaren, pratet seg i mellom, sjekket passet mitt mot en eller annen database, spurte om det var min første gang i Tjekkia. "Ja", sa jeg uten å blunke, var ikke helt sant, men første gang jeg kjørte bil hit så jeg syntes det var litt sant også. Da meddelte han at han syntes 5000 korunas var for mye, han kunne gå ned til 2500,- , det var minstesats. Fortsatt sure penger, men som tidligere byråkrat føyer jeg meg etter ethvert regelverk.

Stemningen var god, og jeg kunne velge å betale i koruna eller Euro, og det må jeg si, det uttrykket på den politimannen når jeg sa at jeg kun hadde Visa var verdt hele boten. Han kunne ikke fatte og begripe at jeg ikke hadde noe kontanter, at jeg reiste med kun kort - hælle måne!
Han fortalte at de var 3 politibiler i distriktet, to hadde betalingsterminal, men de to var langt unna der vi sto. Med andre ord, bilen hans hadde IKKE betalingsterminal. "You are lucky today" sa han før han ønsket meg fortsatt god ferie og lot meg kjøre uten å måtte betale noen bot :-)

Det må nevnes at jeg stoppet på nærmeste bensinstasjon og kjøpte et ti-dagersoblat til 320 korunas, så kan jeg i hvert fall ta fatt på hjemturen som en lovlydig bilist.

 

Speedo or not to Speedo?

Da er ser vi slutten på vårt fantastiske opphold her ved Verdula Beach, Pula, Kroatia!



 

Vi har hatt noen supre dager! Dager som har bestått av spising, soling, bading, dusjing og amerikaner, og gange mellom steder for å utføre dette. For gutta har det også blitt litt tennis og minigolf.
Vi burde sikkert ha sett på noe kultur eller historisk, men med 240 mil i bil for å komme hit, så var det kun stemning for badeliv. Vi har brukt 5 flasker/tuber med solkrem, Vi kom ned som 4 bleikfiser, 3 reiser herifra med en fin brunfarge, jeg derimot har min vanlige rødbrune farge som forsvinner i det vi kjører ut porten her i morgen.

Dette badelivet har resultert i noen ting jeg lurer på. Noen dager har vi ligget ved et ganske stort basseng, folk koser seg, svømmer og hopper på kryss og tvers. Noen men hodet over vann og noen med hodet under. Hvem har vikeplikt ved fare for sammenstøt, den under vann eller den over? Jeg mener de under, for det er de som stiller seg i en situasjon hvor de ikke ser noe, og samtidig gjør de mange uventede manøvrer. Men finnes det en fasit?

Også må vi ta en prat om sprading rundt i speedo eller bikini alle andre steder enn på steder egnet for sol- og bading. Selv er jeg en som slenger rundt meg en sarong eller en kaftan av noen slag hvis jeg skal bevege meg rundt og forlate området, uansett! Men jeg treffer på folk som ikke har samme behovet for bekledning som meg overalt! Er det greit å spise lunsj på restaurant, selv om den ligger ved bassenget, i bare speedoen? Er det rart å gå tur iført kun bikini eller speedo? Og da mener jeg uansett kroppsfasong, for det spiller ingen rolle, det blir for mye for meg uansett.

Som dere skjønner så har ikke politikk og valgkampen nådd meg her i "syden"(eller er det syden?), det jeg har slitt mest med er feriemage og solkrem i øya, som faktisk er nesten like plagsomt som valgflesk.

 

 

Nå kosær vi vårs!!

Åh, vi har det så bra her i Kroatia!


 

Så utrolig deilig å komme ned til varmen, ikke bare at det er sol som varmer, vinden er varm og ikke minst er kvelden varm. Jeg elsker å kunne sitte ute på kvelden i bare korte klær og ikke fryse. Skuldrene senker seg ned der de skal være og velvære fyller både kropp og sjel.

Vi har ikke gjort mye annet, den korte stunden vi har være her, enn å sole oss, bade og spise :-)
I dag var den lille stranda ganske full når vi kom dit, vi var litt treige til å komme oss avgårde, så på veien til den større stranda gikk vi forbi en liten bukt og valgte å legge oss på svabergene der i stedet. Nesten ingen andre var der, så vi fikk ligge helt ved vannet og høre på bølgeskvulpet.

 

Bilferie - Det er laaaaaangt!

Endelig er vi i Kroatia!


Vi har flott utsikt fra terrassen og endelig har regnskyen forsvunnet og sola titter fram.

Men, 240 mil er langt! Og til tross for tålmodige ungdommer og fin stemning så blir man litt brakkesyk.
Skal innrømme at jeg tror det rammet meg hardest, men fysisk rammet det 13-åringen mest, med veldig vondt i rumpa:-)
Nå skal vi bare slappe av og kose oss i 12 dager, gleder meg til å slippe unna middagslaging :-)

Billed

Bilferie - Tyskland må skjerpe seg!!

Flag of Germany

Etter å ha kjørt gjennom Sverige og Danmark krysset vi grensen til Tyskland.

I hele vinter har jeg fortalt gutta at Tyskland skal vi bare fise igjennom, autobahn og greier.
Joda, autobahn var der, men det som vanligvis er fire felt en retning, var nå plutselig 2 felt i begge retninger. Selvfølgelig hadde Tyskland bestemt seg for å ha veiarbeid hele veien fra grensen til Hannover! Samtidig så hølja det ned, av 15 timer i bil så regnet det i 12 av de,til tider så mye at sikten var lik null. Dette gjorde at det var kø mange steder, så det som skulle være en 12 timers økt, mer en langt nok, ble en 15 timers økt!

Vi kom til hotellet kl 2120, så det var bare å spise litt og legge seg, vi skulle jo kjøre i dag også.

Dagen i dag har vært så mye bedre! Veiene var fine og ikke regnet det så mye heller, så turen fra Hannover til Nürnberg gikk på stipulert tid.

Den største utfordringen vi har hatt til nå er at Tyskland er skikkelig dårlig på betalingsterminaler, eller er vi over gjennomsnitt bortskjemte?
Uansett, gutta og jeg valgte å sitte som "pant" når mannen måtte løpe for å finne minibank når maten skulle betales, og tidligere i dag lånte vi feriepengene til yngstemann for å gjøre opp for oss. Ikke store problemer, men litt irriterende.

I morgen er det tidlig opp og kjøre siste etappe til Pula i Kroatia. Da blir det 11 dager uten bilkjøring og godt er det :-)

Og for de som lurer, bilen vil fortsatt at vi skal sjekke lufttrykket i dekkene.

 

 

Bilferie - Hei hvor det går!

I dag var dagen kommet, reisen vi har snakket om i hele vinter, i dag skulle det skje!




Avgangen var satt til kl 0600, men mot vårt normale var vi 15 minutter forsinket, ikke at det spilte stor rolle for vi har ingen ting å rekke. Allikevel så tror jeg hjernen til mannen ble bittelitegrann stresset, for vi skulle fort ut av innkjørselen, og hvorfor ikke starte ferien med å mose ene dekket inn i kantsteinen?
Ut å kikke, alt så greit ut, så her var det bare å reise avgårde.

Etter tre kvarter sa bilen i fra: Sjekk trykket i dekkene! Shit! Har vi punktert? Det kjentes ikke sånn ut, men vi måtte jo stoppe. Ut å kikke igjen, kunne ikke ..!noe feil, men sjekket trykket igjen - superdupert! Pli.ng, bilen var ikke enig, så da var det å finne et dekkverksted i Halden. Han fant en liten ripe i dekket, men ikke nok til å skulle lage problemer for oss, bare å kjøre i vei. Så det gjør vi nå:-) 
Er glad det ikke var jeg som kjørte inn i den kantsteienen, ikke at mannen ville ha kjeftet eller noe, men jeg liker det bedre når han kløner og ikke jeg :-D

For sikkerhetsskyld så virker ikke Visakortet til mannen heller, i hvert fall gjordet det ikke det i Sverige. Men det er løsbart - no problem!

Så vi fortsetter vår reise mot Kroatia, har hatt regn siden Sverige og det ser ikke ut som Danmark kommer til å by på noe bedre med det første.

 

Straff for synder i et tidligere liv?!

Jeg skal ikke påberope meg at jeg er en superhusmor, for jeg har verken støv på hjernen eller er en superrydder.
Jeg er ikke en som tusler rundt med støvkluten konstant, og oppvasken kan gjerne stå på benken over natta.
Det betyr jo ikke at jeg ikke utfører husarbeid, for det kommer en jo ikke unna, men det er ikke til å komme fra at noen oppgaver er verre enn andre.

Å ta ut av oppvaskmaskinen er ingen favoritt, jeg støtter de som mener vi burde ha to oppvaskmaskiner og begrense mellomstasjonen skapet tross alt er, i hvert fall for en god del av oppvasken. Å stryke er også grusomt, så det gjør jeg så lite som mulig. Bestemoren min elsket å stryke, hun sang, trallet og storkoste seg, mens jeg sender stryketøyet til mamma hvis jeg har muligheten.

Jeg liker å lage mat og bake, men for et rot jeg etterlater! Og jeg vil veldig gjerne slippe å rydde opp etter meg, konseptet rydde underveis har ikke jeg skjønt, tror det er en svikt i hjernen min på akkurat det feltet.

socks

Men det aller, aller verste jeg gjør, det jeg anser som straff for synder i et tidligere liv, det er å sortere og brette sokker, strømper, hoser, kladder eller hvilket navn man velger å kalle det! Jeg bor i en husholdning med 3 stk personer av mannekjønn, og minst to har til enhver tid like sokker, og det forventes at en stakkar skal se forskjell på sort sokk i str 39 og sort sokk i str 41!
Og fordi det å henge sokker opp på klessnor er helt uaktuelt, så er veien fra møkkete til reine sokker i skapet følgende. 
Først skittentøyet, forholdsvis kort opphold der før det går i vaskemaskinen, så følger en runde i tørkertrommelen, for deretter å bli dumpet i en blå IKEA-pose. Oppholdet i IKEA-posen kan være ganske langt og nye ladninger havner oppi der, før noen som helst orker å tenke tanken på å sortere elendigheten.

Og da er det et stort sokkeberg som skal sorteres, og det virker fullstendig uoppnåelig å komme seg i gjennom haugen. Og det som topper frustrasjonen er de sokkene som må tilbake i posen fordi vi ikke finner en passende partner, og jeg kan sverge på at det yngler nedi den posen!!

 

 

 

Drittkjerringa!

Her i huset så dukker det med ganske ujevne mellomrom opp ei skikkelig drittkjerring!

Businesswoman shouting, rage and anger


Hun tar over huset med dunder og brak, kjefter og smeller og forteller alle om de minste feil de gjør, og ikke minst det de ikke gjør!
Og det er ikke de store viktige tingene hun gnager om, men alle de små, de man som oftest ser på som søte trekk hos de andre.
Den litt klønete tabben vi alle lo av i går, den analyserer hun opp og ned, og innen hun er ferdig er problemet like stort som Trump.

Ungene, som ikke er hennes, holder seg litt unna, og bikkja ligger stille i sofaen og later som han sover.

Når hun er i hus kryper jeg sammen bare jeg hører stemmen hennes. Jeg blir så sint, hvorfor kan hun ikke bare tie stille!
Men neida, hun bare fortsetter og stemningen blir til tider ganske ukoselig og jeg rømmer ved å gå og legge meg tidlig.

Litt senere hører jeg latter fra stua og stemningen stiger, endelig gikk drittkjerringa og la seg!

 

HJELP VI SKAL PÅ FERIE!!

 Nå nærmer ferien seg i full fart. Fredag morgen setter vi oss i bilen, ja for i år skal far slippe flyskrekken så vi tar en runde med bilen i stedet.
Far har tatt ansvar for bilen, så den har vært på service, som jeg kjørte den til. Men jeg regner med at han tar en runde med støvsugeren, sånn at vi har en ren bil vi kan søple ned på veien til Kroatia.

car wash

Det er jo en del ting som må planlegges, ikke minst vasking, tørking og bretting av klær som skal være med. I dag var jeg nesten ferdig, men så kom tenåringene hjem med et lass skittentøy, så det er bare å gå på igjen i morgen.

a lot of laundry

 

Det aller viktigste for meg å ta med er solkrem.
I 1988 klarte nemlig mor å sole seg i 8 timer, stekende på et svaberg, og for sikkerhetsskyld marinerte jeg meg selv med SPENOL!

Sunbathing woman lying on beach

Det måtte gå galt, og det gjorde det! Når jeg kom hjem etter den turen så så jeg meg i speilet og var dødsfornøyd med skillet, jeg pleier jo ikke å få farge, hvis du da ikke ser bort i fra hele spekteret av fargen rosa.
På denne tiden bodde jeg hjemme hos foreldrene mine, så mamma fikk smurt meg med noe aftersun, og jeg satset på at dagene etter var det rosa byttet mot en vakker brunfarge.
Mmm, særlig, den morgenen endte jeg med å svime av, nærmest oppi en hylle som sto i gangen. Pappa kom løpende og fant vel raskt ut at jeg hadde fått solstikk og burde holde senga.
Mamma ble sendt på oppdrag, og hun skaffet 0,9 liter bodymilk fra apoteket. Hun smurte meg om morgene, jeg selv der jeg kom til, så smurte pappa når han kom hjem, så smurte jeg selv, også avsluttet mamma om kvelden.

Jeg måtte ha en pute under knærne, og mer bodymilk for det var så brent i knehasene at jeg klarte ikke å rette ut knærne. Mamma har i ettertid sagt at hun var redd for at puta skulle selvantenne. En uke og 1,4 liter bodymilk senere kunne jeg forsiktig begynne å bevege meg utendørs igjen. Og når jeg hadde skiftet ham over hele meg, så dro jeg til Hellas og solet meg i nye tre uker, denne gang med solkrem, faktor 10, det var det høyeste jeg fant. Det må også sies at jeg har aldri vært så brun, verken før eller siden. Prisen har vært, at jeg i alle år siden, har fått panikk når hudleger står fram på tv og sier at ved forbrenning kan en gang være nok for å få kreft!! 

Så solkrem, av testvinnende merke med høy faktor skal med. Og med kofferter fulle med klær, ladere av alle slag, diverse gadgets og tannbørste så blir det ferie på oss alle.

Far har ansvaret for en ting til, Visakortet!! :-)

 

 

#ferie #sol #solbrent #solfaktor #aftersun #solstikk #pakking #bilferie #klesvasj

 

Vennskap - hva er det?

Friends toasting with beers
Licensed from: Wavebreakmedia / yayimages.com

Etter noen hendelser de siste dagene så har jeg tenkt mye over vennskap, og om hvordan jeg er som venn.

For mange er nok jeg ikke noe godt vennematerialet, for på grunn av sykdom så er overskudd og ork både en sjeldenhet og en ferskvare
Så for de som forventer full fart og mye sosialt av en venn så er ikke jeg den riktige. 
Før jeg ble syk så hadde jeg mange venner og et veldig aktivt sosialt liv. Det er jo helt vanlig att venner kommer og går litt, noen blir helt borte og noen kommer til på veien, også for meg. Jeg rangerer ikke vennskap ut i fra hvor lenge vi har vært venner, mange anser jeg som mine venner selv om jeg ikke har pratet med de på mange år. Jeg pleier en del relasjoner via Facebook, det er den eneste muligheten jeg har og som jeg også kan få til uten å slite meg ut.

Noen venner prater jeg oftere med, og noen ser jeg med jevne mellomrom, men de fleste bare svever rund i sfæren, og sånn har det bare måtte bli.
Selvfølgelig skulle jeg gjerne ha pleid et nært fellesskap med mange flere av de, selvfølgelig skulle jeg ønske jeg var blant de som ofte ble invitert både på det ene og det andre,  og jeg skulle gjerne vært den som inviterte ofte også, men jeg lever fint med hvordan ting har blitt, i hvert fall mesteparten av tiden.

Men fordi jeg er en venn med en del begrensninger, er jeg da en dårligere venn?
Og er det nødvendigvis et dårligere vennskap hvis man ikke omgås så mye?

Jeg føler det ikke slik, jeg føler at jeg har folk i ryggen, at gir jeg et lite vink så er de der, akkurat som jeg selv ville ha gjort.
Men jeg lurer likevel, ganske så ofte, er det bra nok? 

 

 

#venn #vennskap 

 

 

 

 

 

Sommerkroppen 2017

Nok en gang har tiden kommet. Ferien er rett rundt hjørnet, og fordi vi blant annet skal til et sted hvor det faktisk er sol, så må det ryddes og utbedres flere steder på kroppen. Folk rundt må forskånes, og da sommerkroppen ikke er helt inntakt, så må det i hvert fall tas tak der det går ann.

Dette må planlegges, så torturapparatet er klargjort!




Jeg startet med leggene, sjokket vil bli stort nok for Kroatserne når skal få beskue mitt melkehvite, dvaske mageflesk, om ikke bilde av mine behårete legger, som nærmest ligner to flaskebørster når de ikke er preparerte, også skal brenne seg fast på netthinnen deres.

Jeg er ved godt mot, kan vel ikke være så vondt som jeg husker, kan det vel?
Skrur på apparaturen i riktig hastighet, blottlegger leggen og går til verks.
Åh, hildrande du!! Like fort som hårene blir røsket ut av leggen spruter tårene, og det kommer et hyl fra mitt aller, aller innerste.


Jeg liret ut av meg ord som i Nord-Norge blir omtalt som dagligtale, det kan da ikke være riktig at man skal påføre seg selv sånn smerte! 
Mens mannen står utenfor badet og lurer på om det har skjedd noe alvorlig, biter jeg tenna sammen og fullfører første del av oppdraget. Premien er silkemyke legger - easy peasie!

Nettopp fordi jeg skal til varmere strøk så er bikinilinjen det neste som står for tur, det kan jo ikke bli noe særlig vondere enn den ufattelige smerten jeg nettopp hadde påført meg selv. Så feil kan en ta! For når jeg endelig hadde fått løftet det tidligere omtalte mageflesket bort og låst det fast med albuen, sånn at jeg faktisk kunne se bikinilinjen, da glefset helvetesmaskinen tak i hårveksten og røsket til! Jeg svimte nesten av, og jeg sverger på at eggstokkene var på vei ut gjennom huden! Jeg fikk fintet meg bort fra fandenskapen, tatt litt kaldt vann i panna, og inspiserte det lille feltet som var klargjort. Og med ett skjønte jeg hvor uttrykket "høna" kom fra, for akkurat sånn så det ut, bare at denne høna var ribbet! 

For å avlede meg selv bort fra elendigheten "der nede" begynte jeg å utforske muligheten for å få fjernet håret i armhulene også, men jeg klarte ikke å finne ut hvordan jeg skulle klare å holde maskinen, stramme huden og samtidig holde en arm opp! 

Nei, det blir nok som tidligere år, høvelen må fram, også får en finne ut av hvordan man skal holde ut med hårstubber som både stikker og klør.
Eller skal jeg gjøre som Julia Roberts og bare la det gro?

Vi får se!


 

 

Mannen i mitt liv...

...eller ihvertfall en av de😊



 

 

Dette er Zakko, en Luzernerstøver på snart 3 år. Verdens beste turkamerat og min "partner in crime".

Han er ofte grunnen til at jeg i det hele tatt står opp om morgenen, og ihvertfall eneste grunn til at jeg er ute og går i drittvær😊

Zakko kom til oss 10 uker gammel. Bare noen dager før hadde han og de tre brødrene hans ankommet FOD-gården. Disse valpene og rund 15 andre Luzernerstøvere kom til FOD det året. De var vanskjøttet og Mattilsynet hadde tatt grep og fjernet de fra eier.

Tilfeldighetene ville det til at jeg syntes det var litt stusselig å gå hjemme uten selskap, og vi ble enige om at en hund ville være tingen. Jeg så for meg at vi skulle adoptere en litt eldre hund, en som hadde rast fra seg, men som trengte et godt sted å være de siste årene av sitt liv. Man kan vel si det sånn, at livet med en valp er alt annet en rolig! Vi valgte den valpen som virket roligest akkurat når vi var og kikket på de på FOD, men det kom fort fram at han nok bare lå til lading, og det tok godt og vel to år før han viste tegn til batterislitasje.



 

Velkommen!

Wow! Jeg har startet en blogg!

og hvorfor har jeg det? Vel, for en person som er godt over gjennomsnittet skravlete, og som har meninger om mye, så kan det være godt å ha et sted å lufte tankene sine, et sted jeg hvor jeg kan si mitt uten å snakke i munnen på andre, selv om jeg alltid "vinner"😁

Jeg har ikke tenkt ut noen profil, men det blir lite rosablogging, særdeles lite interiør, men mest glimt fra livet til en kvinne på 46, som bare prøver å gjøre det beste ut av det. 

Les mer i arkivet » Juli 2017 » Juni 2017
hits