Mitt 22. juli



 

6 år har gått.

6 år siden Norge ble rystet inn i grunnvollene for deretter å stå stille.

6 år siden arbeidsplassen min ble bombet sønder og sammen. 
6 år siden mitt ungdomsparadis ble åsted for et av norgeshistorien største massakre.

Jeg hadde heldigvis fri denne dagen så jeg slapp unna bomben, og AUFs sommerleir var jeg blitt alt for gammel til å e delta på.

Jeg hadde et nært forhold til Utøya i min ungdom. Foruten for leirer, kurs og dugnader så jobbet bestevenninna mi der en periode og da var jeg mye på besøk. Når jeg var 19 traff jeg faren til barnet mitt og også han jobbet der, og i mange år var Utøya en stor del av livet vårt.

22. juli ble den dagen jeg så venner stå i sjokk utenfor byggene i regjeringskvartalet, glade for å overleve. Det var også den dagen medlemmer av det store fellesskapet, regjeringskvartalet, døde på jobb. Og noen døde fordi de bare var på feil sted til feil tid.

22. juli ble den dagen jeg opplevde at venner fra AUFtiden fryktet for barna sine som var på sommerleir. Noen kom seg i sikkerhet ved å legge på svøm, andre hadde barn som fikk gjemt seg på øya. Andre igjen opplevde at barna var skadet for livet, og noen opplevde å ikke få barnet sitt tilbake i live.

22. juli ble den dagen jeg opplevde å miste en venninne til ondskapen.

22. juli ble den dagen hvor alt jeg trodde på ble angrepet.

Norge samlet seg i dagene etter angrepet og veldig mange av oss gikk i rosetog. Ondskapen skulle bekjempes med kjærlighet, og jeg bestemte meg for at troen på mennesket skulle ingen ta fra meg.

Noen ganger holder det hardt. Jeg blir stadig overrasket over ondskapen som lever i folk, men hver gang gjør jeg et aktivt valg. Jeg skal ikke fylles av hat og redsel! Jeg skal ikke la meg styre av de onde kreftene. For mange virker det sikkert veldig naivt, men det er et valg jeg gjør. Jeg skal ikke skremmes til å fylles med hat. Men som sagt, noen ganger holder det hardt. Da går jeg noen runder med meg selv, og går igjennom hvem jeg er og hva jeg ønsker å stå for, for det er faktiskt et valg. Og noen ganger får man hjelp fra andre til å se "lyset". I går var jeg på konsert med Lillebjørn Nilsen og når han satte i gang allsang med "En himmel full av stjerner" som ble avløst av Pete Seegers "We shall overcome", da trillet tårene og jeg kunne møte dagen i dag med fornyet tro på mennesket<3

#22.juli #utøya #regjeringskvartalet #terror #lillebjørn #konsert

 

8 kommentarer

Bente Warholm

22.07.2017 kl.13:55

<3

Unni

22.07.2017 kl.22:07

Bente Warholm: <3

Ei_heks

22.07.2017 kl.16:13

Fint skrevet. Jeg ble ikke berørt personlig i den forstand at noen jeg kjente ble skadet, men jeg glemmer aldri ansiktene som fór over tv-skjermen.

Min markering er å legge ut diktet jeg skrev ette å ha sett det programmet, hvert år. For vi må ikke glemme! <3

Unni

22.07.2017 kl.22:07

Ei_heks: Nei, vi må aldri glemme <3

Toril

22.07.2017 kl.17:29

Varmt og fint skrevet <3 Jeg ble heller ikke berørt personlig, men jeg vet av flere som kjente noen, og datteren til ei jeg kjenner skulle egentlig til Utøya, men hun valgte å bli med foreldrene på ferie i stedet.

Ønsker deg en kjempefin lørdag, og en fortsatt kjempefin og god helg :)

Hilsen

Toril

Unni

22.07.2017 kl.22:08

Toril: <3

Hege Kristin

22.07.2017 kl.18:01

helt grusomt :(

Unni

22.07.2017 kl.22:07

Hege Kristin: <3

Skriv en ny kommentar

hits